Jorunn Veiteberg har vært imponerende høyt og lavt som kunsthistoriker. Hennes «avantgarde-periode» som kunsthistoriker var, ifølge henne selv, det omstridte 80-tallet.

Inghild Karlsen var tidlig ute med å benytte tekstil som skulptur, og hun var en av de første i Norge som utforsket installasjonsbegrepet opp mot teatret og det performative. Samarbeidet og vennskapet med de danske grunnleggerne av Hotel Performa, Willie Flindt og Kirsten Dehlholm, startet tidlig og har vært viktig for henne.

Morten Børresens historie er bemerkelsesverdig. I 1968 begynte han på elektronikkstudiet ved NTNU, men la disse studiene fort på hylla. Etter embetseksamen i odontologi dro han til Sverige og hadde praksis der som tannlege. Et lykketreff fikk ham til å oppsøke kunsten.

For Kjell Bjørgeengen er videosignalet snarere et utgangspunkt for en form, og mulighetene som denne tilnærmingen gir, har han forfulgt systematisk de siste tretti årene. Det har gitt ham en sentral plass i norsk kunsthistorie.

– I Norge får man et forhold til de naturomgivelsene man er omgitt av: Himmelrommet, havet og vårt eget kroppslige landskap. Utfordringen er å skildre disse landskapene. For meg var video godt egnet, kanskje fordi det er et medium som så tydelig kan gi uttrykk for en fornemmelse.