FAQ

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Hvordan kom arbeidet med videokunstarkivet i gang?

Etter mange års utredning utlyste Norsk kulturråd driften av det treårige pilotprosjektet i desember 2010. PNEK-nettverket var i kontinuerlig dialog omkring prosessen, og leverte sin søknad i mars 2011. Kulturrådet ferdiggjorde sin behandling samme høst. Den opprinnelige prosjektbeskrivelsen fra PNEK finnes HER, sammen med enkelte presseklipp o.l.

Hvem eier prosjektet, og hva skjer etter pilotprosjektets avslutning?

Norsk kulturråd er eier av prosjektet og vil etter pilotprosjektets avslutning bestemme i hvilken form videokunstarkivet skal forvaltes videre, f.eks. i samarbeid med andre nasjonale institusjoner.

Hvordan skjer registrering av relevant materiale?

PNEK og ressursgruppen tar kontakt med relevante institusjoner og kunstnere for å kartlegge omfanget av materiale, og registrere disse i en utfyllende database der vi begynner med det eldste materialet. Forskere og kuratorer vil ha tilgang til databasen etterhvert som den bygges opp, og i løpet av 2013 satser vi på at databasen i prinsippet skal være åpen og tilgjengelig for alle. Databasen vil følge ABMutvikling sin anbefaling om bruk av åpne teknologiske standarder, jfr ABM-skrift #66 – 2. utgave: Åpen og samordnet tilgang til kulturarven.

Hva skal ligge i databasen?
I første omgang mener vi her den (etterhvert!) komplette oversikten over videoverk og kunstnere, sammen med teknisk og innholdsrelevant informasjon. Etterhvert vil databasen også fylles opp med digitaliserte verk, der kunstnerne selv forvalter bruken av disse (se under).

Hvem bestemmer hvilke kunstnere og verk som skal inn i databasen?

I prinsippet ønsker vi flest mulig kunstnere og verk inn i databasen, sammen med relevant info (metatagging) omkring det enkelte arbeidet og kunstnerskapet. Vi vil gjøre en så grundig jobb som mulig med å kartlegge flest mulig arbeider fra kjente og mindre kjente kunstnere, og fra eksisterende samlinger uavhengig av formspråk, format og kontekst. Slik ønsker vi at databasen vil kunne være utgangspunkt for å fortelle mange forskjellige historier om en bestemt tidsperiode, kontekst eller trend. Etterhvert håper vi at enkeltkunstnere, kuratorer og
institusjoner selv skal kunne registrere og oppdatere denne informasjonen (etter modell av f.eks. Wikipedia).

Hvilke verk skal digitaliseres i løpet av pilotperioden?

I pilotprosjektet har vi budsjett til å scanne ca 6000 minutter med ukomprimert, høyoppløselig materiale (format AVI v.210). Etter dagens standard (og i overskuelig fremtid) er dette en svært høy teknisk kvalitet sammenlignet med tilsvarende samlinger og arkiver internasjonalt. Fra denne digitale «masteren» vil det kunne lages DVD, Blu-ray eller digitale filer etter behov og ønske. Ressursgruppen vil gjøre et utvalg over hvilke verk som i første omgang skal fylles inn i databasen, og samtidig lage et overslag over ressurser som trengs for å komplettere dette nasjonale digitale biblioteket for framtidig bruk.

Hvem vil ha tilgang til de digitaliserte videokunstverkene i databasen?

Norske og internasjonale forskere og kuratorer vil på forespørsel kunne få tilgang til å se på arbeidene i databasen. Men et slikt påsyn innebærer ingen automatisk rett til offentlig visning av et bestemt videoverk i en gitt kontekst – dette vil alltid være opp til kunstneren
selv (evt gallerist/institusjon/annen eier). Hva gjelder visning på nettet vil kunstneren/eieren selv alltid bestemme om (og evt i hvilken form) et kunstverk skal være tilgjengelig for et allment publikum.

Hvordan skal videokunstverkene distribueres?

Videoarkivet er ikke en distributør i tradisjonell forstand. Men gjennom det digitale masterformatet vil kunstneren selv kunne disponere over bruken av materialet, og gi tilgang til gallerier, festivaler o.l. etter eget ønske.

Hva skjer med gamle videokassetter etter at de har blitt digitalisert?

Vi har laget en foreløpig avtale med Statsarkivet i Kristiansand, der gammelt originalmateriale vil oppbevares forskriftsmessig. Etter pilotprosjektets avslutning vil Kulturrådet bestemme hvor materialet skal lagres i et lengre perspektiv (f.eks. hos Nasjonalbiblioteket).

Hvordan sikres de digitaliserte videoverkene mot datakrasj og ulovlig nedlasting?

Vår tekniske samarbeidspartner Norgesfilm har allerede lang erfaring med forvaltning av den digitale filmarven, og har selvsagt gode rutiner for både teknisk og rettighetsmessig forvaltning, samt sikring av data. (Eksisterende partnere er bl.a. Norsk og Dansk
Filminstitutt, Statoil, m.fl.)

Hvordan kan kunstnere/institusjoner sikre at deres verk blir registrert i videokunstarkivet?

Inntil videre er det best å sende oss en mail (eller se kontaktinfo her). Etterhvert vil det bli mulig for kunstere, institusjoner og andre å legge inn informasjon og video i databasen.

Comments Closed

Comments are closed. You will not be able to post a comment in this post.